Fagbrev uten å ha skolerett
Vær oppmerksom på at dette ikke er en rettighet, men en mulighet. Alle kan, i teorien, inngå forhandlinger om å få lærekontrakt med bedrifter. Lærebedriften mottar kun halvt tilskudd for slike lærlinger, i motsetning til lærlinger som tar hovedmodellen (2+2 år). Hvis bedriften ønsker det, og man er enig om vilkår for avtale, kan det tegnes lærekontrakt. Det kan også avtales prøvetid for voksne lærlinger, noe som gir bedriften mulighet til å avslutte samarbeidet dersom lærlingen ikke opprettholder sin del av avtalen. I praksis må fylkekommunen ved fagopplæringskontoret, gi godkjenning av tidligere praksis og teori. Det vil si godskrivning av tidligere skolegang og/eller praksis. All godskrivning skal dokumenteres ved hjelp av vitnemål fra videregående skole, praksisattester eller læretidsattester. (Elever som har fulgt hovedmodellen, vil få fradrag i et nytt læreforhold for allerede registrert læretid.) For andre lærlinger, foretar bedriften vurderingen i samråd med lærlingen. Deretter kan de søke fylkeskommunen for fradrag på læretiden ut fra hvor mye praksis eleven tidligere har hatt. Men dette må gjøres gjennom opplæringskontoret. Total læretid er 48 måneder minus 6 måneder for fellesfagene, dersom du har disse. Det betyr 42 måneder læretid. Før du kan gå opp til fagbrev må programfagene på Vg1 og Vg2 være bestått enten gjennom privatisteksamen eller gjennom annen dokumentasjon. Fordi eleven har brukt opp skoleretten sin er det bedriften som må betale for undervisningen. Dersom det er en skole i nærheten som kan gi undervisningen, kan den kombineres med arbeid. Dessverre er dette sjeldent, og derfor er denne veien til kvalifisering lite brukt. |
|
