Jurist i fisk og mat
Også jurister kan få en spennende arbeidshverdag ved å velge fisk og sjømat. Oppgavene er varierte og fagområdet internasjonalt. Dessuten er Norge ledende på forvaltning av fiskebestander. – Det skyldes også jussen, forteller jurist i Mattilsynet og tidligere Fiskeridirektoratet i Bergen, Helga Vik.
|
Hva gjør en jurist i
Mattilsynet? Hvorfor bli jurist for å jobbe med
fiskehelse? Etter endt juridikum, jobbet Helga to år ved politiavdelinga i justisdepartementet. Deretter gikk ferden til USA, der hun jobbet i to advokatfirma i New York og i Baltimore. – Jus er jo egentlig veldig forbundet med det landet som har lovverket du er utdannet i, men sjøretten er internasjonal. Så jeg jobbet med sjørett og hadde mange norske kunder mens jeg var i USA. Det var utrolig kjekt, forteller hun. Neste stoppested for den unge juristen, ble Fiskeridirektoratets hovedkontor i Bergen. – I min tid ble det sagt at Fiskeridirektoratet var den største arbeidsplassen for jurister i Bergen. Direktoratet har et eget kontor som jobbet innen ressursforvaltning av fisk. Det var veldig internasjonalt orientert. Norge er anerkjent på fiskeriforvaltning og vår kompetanse var etterspurt, forteller hun. Hverdagene kunne romme delegasjonsbesøk fra andre nasjoner som ville lære om norsk fiskeriforvaltning. Jussen knyttet til arbeidet med å bevare fiskebestander, sørge for at det ikke ble fisket fisk under minstemål, eller få områder stengt under gyting. – Vi hadde et veldig godt samarbeid med praktikere. En må jo kunne ha en trålpose som slipper gjennom den minste fisken, før en lager en forskrift som pålegger fiskere å gjøre nettopp det, sier hun. Ved etableringen av Mattilsynet i 2004, ble det den nye arbeidsgiveren. - Vi har egne faggrupper eller team i Mattilsynet som jobber med fiskehelsespørsmål. Her jobber veterinærer, biologer og så meg som jurist. Min jobb handler om tolking av regelverk og utforming av regelverk og forskrifter. Det betyr for eksempel at dersom det er et sjukdomsutbrudd, så må en kanskje gjøre noe lokalt for å bekjempe sjukdommen. Vår tilsynsavdeling fører tilsyn med at næringsaktørene holder seg innenfor regelverket. Det fattes enkeltvedtak etter forvaltningsloven eller det blir fastsatt en forskrift etter forvaltningsloven. Her dukker juristens fagterminologi opp. Men det handler om tiltaket er rettet mot en enkeltaktør, eller berører for eksempel alle aktører i en fjordarm. I slike tilfeller må det juridiske være på plass. Blir en bedrift pålagt å slakte fisken før den er utvokst, kan det være snakk om store verdier som går tapt. Ikke rent sjelden havner slike saker i retten. Da er det staten som blir saksøkt ved Fiskeri- og kystdepartementet. Regjeringsadvokaten fører saken og juristene fra den etaten som har fattet vedtaket bistår og møter i retten. Har du mange sinte oppdrettere på
nakken? Tvangsmulkt, avlusing eller utslakting. Jurist Helga Vik skal vurdere om det er riktige tiltak i forhold til de samfunnshensynene Mattilsynet er satt til å i vareta og at avgjørelsene rent juridisk holder vann. Er det
artig? Men på ett område er det stor forskjell
mellom lovverket i Norge og i EU, nemlig når det gjelder
utkast av fisk under
minstemålet? |
![]() Helga Vik er utdannet jurist fra
Universitetet i Bergen og jobber som seniorrådgiver ved
tilsynsavdelingen ved hovedkontoret til Matttilsynet, seksjon for
fisk og sjømat.
|

