Sprer engasjement

Hver dag slaktes det laks tilsvarende en million middager på anlegget på Herøy. Det betyr 16 fulle trailere i døgnet. Det øverste ansvaret for helse, miljø og sikkerhet har 27 år gamle Johanne Falch. Hun har også det overordnede ansvaret for kvaliteten på sjømaten.

I dag jobber det 130 ansatte på anlegget som slakter, sløyer og pakker laks. Fra mai 2010 utvides virksomheten. Da åpner en ny filet- og pakkeavdeling på Herøy. – Jeg er oppvokst på gård i Rødøy i Nordland og har jobbet deler av læretida mi hos Tine. Men mens meierivirksomhetene bygges ned om dagen, er utviklingen motsatt i sjømatsektoren. Når en samtidig elsker å bo langs kysten, ble det naturlig å velge sjømatsektoren, sier Johanne.

Helt ukjent med sjømat og lakseoppdrett var hun da heller ikke. Mange av hennes barndoms somre ble tilbrakt på Lovund hos en onkel som er oppdrettsgründer.   

Kvalitet langs hele prosessen

Både ansvaret for HMS og for kvalitet følger linja som det heter. Det betyr at hver avdeling har ansvaret plassert der. Johanne har det overordnede ansvaret, dvs ansvaret for å koordinere og se til at alt går som det skal.  

- Kan du forklare hva som foregår på et moderne lakseslakteri?

- Vi får fisk fra Sørfold i nord til Nord-Trøndelag i sør. Fisken kommer med brønnbåt og plasseres i ventemerder. Her må kvaliteten passes på. Da tar vi oksygenmålinger av vannet, passer på adferden til fisken og at den får rett oppholdstid. Fisken skal ha ei minimum oppholdstid på 12 timer i merda. På den tida skal den bli avstresset og klar for neste steg, forteller Johanne.

Etter ventemerda pumpes fisken inn til bløggeavdelinga. -”Stun and bleed”, sier Johanne. Fisken svømmer da motstrøms før den blir slått i hodet, snudd og bløgga . – Her er det viktig at fisken er i god form slik at den greier å svømme motstrøms. Deretter må det kontrolleres at hver fisk er korrekt slått og bløgga. – Dette er viktig med tanke på fiskevelferden, så her har vi en grundig manuell etterkontroll, sier Johanne.  Neste post er en utbløder-tank fordi det er avgjørende for kvaliteten til fiskekjøttet at fisken er godt utblødd før den når sløyeavdelinga. Her venter fem automatiske og en manuell linje som sløyer fisken før den kvalitetssorteres og pakkes som superior, ordinær eller produksjonsfisk. - Her har vi mange folk i arbeid og kvass redskap, så her er fokus nummer en å unngå skader. Vi har en nullvisjon i selskapet på skader og det er ikke langt igjen. I hele 2009 hadde vi på Herøy én skade som førte til fravær og to skader som ikke gjorde det, sier Johanne. Dette er en klar forbedring fra tidligere år.  I tillegg til å passe på sikkerheten til de ansatte, har vi også 100 % fokus på kvalitet, renhold og hygiene gjennom hele prosessen.

- Fiskeindustrien har jo rykte på seg for å være en kvinnearbeidsplass med stor gjennomtrekk, sier Johanne. Her på Herøy er to av tre medarbeidere menn. Gjennomsnittsalderen er 36 år og ansienniteten er fem år. Trivselsundersøkelser viser at folk trives veldig godt, faktisk over snittet for tilsvarende industri.  Det er viktig for oss, og har nok mye med måten vi er organisert på sier Johanne.    

- Og du selv, trives du?

- Jeg trives veldig godt, sier Johanne og ler. Jeg er så heldig å få jobbe sammen med veldig flinke fagfolk med ulik bakgrunn og kompetanse. Måten vi er organisert på fungerer veldig godt. Vi er i utvikling hele tida, ingen arbeidsdag er lik og utfordringene er mange. Akkurat nå jobber jeg med å planlegge de nye produksjonslinjene som skal på plass snart. 

Etter halvannet år som pendler fra Sandnessjøen har HMS- og kvalitetssjef Johanne Falch nå flyttet til Herøy. – Her er det godt å være, så her har jeg tenkt å bli, sier hun.