Hvitt hav

Kriss skriver PhD-oppgave (doktorgrad) om økosystemet i Arktis. Hun er marin systemøkolog.

– Jeg studerer bitte små bakterier og alger, sier Kriss. – Raudåta, som er et krepsedyr, blir med sine 2–3 millimeter en kjempe i denne verdenen. Det jeg ser på er 100 ganger mindre, men kjempeviktig for livet i havet!

Arbeidet er en lek

– Det er utrolig hvor mange muligheter utdanninga mi har gitt meg, sier Kriss oppglødd. – Jeg har fått dra på fantastiske turer til arktiske strøk, som andre må betale dyrt for å få se. Jobben gjør også at jeg får testet ut nye sider ved meg selv og oppdage nye talenter. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få se en isbjørn fra båten, bare 4–5 meter unna, holde tale for 1000 mennesker eller holde pressekonferanse med en politiker fra det russiske stortinget!

Kriss synes likevel noe av det beste med jobben er å få beholde noe av barnet i seg. Hun er nysgjerrig og stiller spørsmål ved alt. Det er også plass til å leke i jobben som forsker, forteller hun. – Det er ikke så mange som får betalt for å springe rundt i fjæra og fange småkrabber.

Arbeidsdagen på universitetet dreier seg mye om å dra på forskningsekspedisjoner, som kan vare opptil en måned om gangen.

– Det er mye som må planlegges når vi skal til Arktis. Vi skal jo være i et tøft klima og langt fra folk. Det er egentlig noe av det beste med turene; Arktis-følelsen, som jeg kaller det. Du er der med en liten gruppe folk i et isolert og tøft, men også sårbart miljø. Hvit is og blått hav så langt du kan se. Du føler deg liten, mens naturen er overveldende.

Vel hjemme må de analysere prøvene de har tatt. Så skriver de en rapport og prøver å få publisert den, sånn at andre også kan lese resultatene. – I dag fikk jeg publisert en rapport, stråler Kriss. – Så i dag ble det kake til frokost!

Hvem spiser hvem?

Systemøkologer er opptatt av hvem som spiser hvem, og hvordan dette skaper et system som er fornybart.

– Vi har algene, som får næring gjennom fotosyntesen. De er energiprodusentene. Så har vi små, små beitedyr og litt større rovdyr, som lever på energien algene har produsert. Fisken kan bare spise rovdyrene, de andre blir for små. Noe jeg lurer på er hvordan systemet klarer seg gjennom det mørke vinterhalvåret, når algene ikke kan fange opp energi fra sola, og det blir mindre mat til alle.

Før var systemøkologene mest opptatt av hva fisken spiste, men nå ser de på mange flere deler av økosystemet. Siden alt henger sammen i et økosystem, er også alger viktig for at fiskebestander skal trives, og omvendt.

Kriss blir modig

Kriss har vært opptatt av livet i havet lenge. Hun begynte å studere biologi ved NTNU og Universitetet i Tromsø, men tok hovedfaget i marin systemøkologi ved Universitet i Bergen. For å få PhD-stillinga måtte hun først få seg arktisk erfaring, for å kunne dra på tokt. Derfor jobbet hun to år som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Tromsø.

– Det måtte vel nesten bli sånn, sier hun ettertenksomt. – Jeg visste allerede på videregående at jeg ville bli forsker.

Erfaringene fra PhD-jobben og organisasjoner hun har engasjert seg i, har gjort henne modigere. Kriss og venninna tar sats og skal starte bedriften SALT, som skal finne og spre kunnskap om havet gjennom forskning og kunnskapsopplevelser.

– Da jeg gikk på skole i Svolvær, var det ingen som snakka om at vi kunne bli gründere og starte vår egen bedrift. Nå føler jeg meg sikker på at jeg kan bidra med noe som andre er interessert i. Vi starter opp i Svolvær om et år, og det føles bra å kunne gi noe tilbake til hjemstedet mitt.

Kriss skrev blogg fra en forskningsekspedisjon til Framstredet gjennom IPY-prosjektet iAOOS Norway ”Closing the loop”, som du kan lese her: http://kriss-iaoos.blogspot.com/